Jaren er kjent for sine innovative og annerledes valg av repertoar i konkurransesammenheng. Valget av årets NM-stykke er intet unntak. On Alderley Edge er et mystisk, storslagent og vakkert tonemaleri av en britisk landsby og dets mange legender og sagn, og har ikke blitt fremført i NM-sammenheng på over 12 år – noe det absolutt fortjener!
Landsbyen Alderley Edge i Nord-Chesire, England, ligger rett ved en monumental 200 meter høy stupbratt klippe. I landsbyen finner man eventyrlige stedsnavn som «Wizard’s well», «Stormy Point» og «Devil’s Grave», og området med alle sine legender og sagn har vært inspirasjon for mange diktere, forfattere og historiefortellere i mange år. Peter Grahams verk er et musikalsk portrett av dette området og dets folklore, og er en serie av tonebilder med stedsnavn som undertitler underveis gjennom musikken. Graham lot seg også inspirere av den tyske romantikkens opera, da spesielt Webers klassiker «Die Freischütz» hvor natur, folklore og den episke fortellingen om kampen mellom det gode og det onde tematiseres i musikken. Komponisten selv bemerker at denne klassiske historiefortellingen om gode og onde krefter også er et historisk tilbakeblikk til brassbandtradisjonens store klassikere, og således er en nostalgisk hyllest til de komponister (Percy Fletcher, Cyril Jenkins etc.) som i sin tid ledet og utviklet brassbandrepertoaret til den høye standard den har i dag.
Det første stedet som portretteres i stykket er det høyeste punktet på Alderley Edge, kjent som «The Armada Beacon» hvor landsbyboerne tente store varder for å signallisere inntoget til den spanske armada. Musikken her er et musikalsk fyrverkeri med en spansk tvist, og man kan skimte militære fanfarer blandt den dansende rytmen. Stykket går videre til å portrettere «The Golden Stone», en stor stein beryktet for å ha magske krefter og gi mennesker evnen til å forutsi fremtiden. Musikken her er en svevende og tidløs chaconne med store innslag i kornett og euphonium, og står i stor kontrast til neste del «Enige Vein Mine» – en mekanisk seksjon som portretterer jakten på bronse og bly i gruvene utenfor landsbyen. Melodien ledes frem av tromboneseksjonen med små innslag av radbrekkende og raske løp i kornett, flygelhorn, horn og euphonium. «The holy well» baserer seg på en kornettaria, og er stykkets emosjonelle hjerte. Seksjonen avsluttes med en rekke vakre og stille duetter, men avbrytes brått av torden og rastløse løp som bringer oss til «Stormy Point». Her er fragmenter fra «Dies Irae» – vredens dag – sydd inn i den musikalske konteksten og satt opp mot de stormfulle løpene som forflytter seg rundt korpset. «Devil’s grave», et nostalgisk tilbakeblikk til Webers «Freischütz», er det siste leddet i de musikalske portrettene som rammes inn av en prolog, og en avrundende og storslagen epilog.
Prologen portretterer ikke noe bestemt sted, men setter en mystisk og eventyrlig stemning for resten av stykket. Legenden sier at i en underjordisk grotte under Alderley Edge finnes en magisk, sovende hær som vil reise seg dersom landet noensinne kommer i fare. Inngangen til denne grotten er en stor jernport, skjult i landskapet. Lokalbefolkningen har alle sine tanker og ideer om hvor inngangen kan befinne seg, men ingen har noensinne klart å finne den. Det sies allikevel at i de sene natterstimer kan man høre musikk fra grotten. Dette representeres i verket av en off-stage horn solo som spiller et fanfarelignende motiv mot et mystisk bakteppe av mutede akkorder. I sin innledning forteller komponisten kryptisk at han har markert underveis i de musikalske portrettene hvor inngangen befinner seg.
Tror du at du klarer du å løse mysteriet? Møt opp i Grieghallen førstkommende lørdag klokken 11.05 da vel!